Web 2.0 de unges nye møteplass?

Med web 2.0 har vi fått et nytt digitalt bruksmønster blant de unge. I motsetning til web 1.0 der det var brukeren som var informasjonsmottaker har web 2.0 bidratt til at brukeren i langt større grad er produsent og deltager i sosiale sammenhenger.

Det er hovedsakelig de unge som benytter seg av de mulighetene vi finner i web 2.0. Vi finner kanaler som YouTube, Flickr, My Space, MSN, Nettby, Facebook, Piczo og blogger, der de legger ut informasjon om seg selv og andre.

Web 2.0 er en plattform med enorme muligheter, med både positive og negative sider. Brukerens evner til kreativitet, samarbeid, produksjon, strategi, dokumentasjon, læring og kommunikasjon er her det sentrale. Og som lærere har vi uante muligheter til å jobbe med allsidig bruk av digitale hjelpemidler. Det er stor mulighet for at elevene kan mye mer enn oss!

Derfor er det viktig at vi lærer oss å forstå elevene i den konteksten de opererer og lever i. Deres mediehåndtering og teknologibruk åpner for nye samværs- og deltagelsesformer, men de bærende elementene i barne- og ungdomskulturen lever både på godt og vondt. Og vi må være oppmerksomme på disse nye sosiale arenaene og de nye mulighetene elevene har til å inkludere og ekskludere medelever. Det kan være utestengelse fra msn, mobbing i form av e-post eller i et community som f.eks. Nettby, eller at det legges ut bilder eller film på nettet som de selv ikke har gitt tillatelse til.

På YouTubekan vi finne mange artige videoer og musikkvideoer, men vi finner også skolegårdsslagsmål eller dusjscener, filmet med mobilkamera og lagt ut, stort sett uten tillatelse fra de involverte. På denne måten blir mobbing og utestengelse mer ekstremt og på et mye større område. Dessuten risikerer man at bilder og filmer kan misbrukes også av andre i ettertid.

Det er et voksenansvar å lære ungene at vett, moral og hverdagsregler også gjelder i en digital hverdag. Og skolen er en arena med trygge voksne, hvis oppgave i stor grad blir å lære elevene disse kjørereglene. På http://www.dubestemmer.no/ og http://www.saftonline.no/ kan lærere finne gode ressurser for å gi elevene dine den digitale dømmekraften de trenger.

Bibliotekarer framfor dataeksperter i skolen?

Forfatteren Inge Eidsvåg sier i et intervju i Utdanning nr.16, 14. sept. -07, at han heller ønsker bibliotekarer framfor dataeksperter i skolen. Han sier at han nok i manges øyne vil nærme seg faretruende steinalderen med et slikt utsagn, men poengterer at ikke alt gammelt trenger å være dårlig. Han begrunner dette med at for mye pc-tid i klasserommet gir lærerne mindre tid til å gi elevene leseglede. For leseglede er ikke noe som kan tvinges fram, men lærerne kan skapes ved at man har lærere som selv er glad i å lese, som gir tid og rom for gode leseopplevelser.

Gode leseopplevelser er nettopp det Inge Eidsvåg skriver om i boka ”Stille stemmer – indre bilder. Om lesingens velsignelser, farer og fryd”. I den ene delen av boka finner vi faghistorie om lesingens historie og i en litt mindre del forteller forfatteren om egne leseopplevelser og utdyper forholdet til egne favorittforfattere.

Han er redd for at unger i dag får alt for mye skjermtid i hjem uten bøker og oppfordrer foreldre og besteforeldre til å lese for barna. Bøker tilbyr noe som andre medier ikke kan, nemlig stimulering av fantasien. Og han undrer seg over ”Hvordan skal vi kunne øve fantasien hvis vi hele tiden utsettes for bilder, for lyd, for elektroniske medier som kleber seg til sanser og sinn?” (Utdanning nr. 16, -07, 34).

Han påpeker også at dagens lærere er flinke til lære elevene til å ta ordet og til å opptre, men kanskje ikke like flinke til å lære elevene å lytte. Det å sitte stille og lytte til bøker gir elevene en unik mulighet til å reise langt i fantasien.

Eidsvåg er optimistisk på boka og lesningens vegne, og statistikken viser også at leseinteressen hos barn og ungdom er økende. Noe som ikke minst skyldes lærernes innsats.
Fra egen praksis føler jeg at det er størst interesse for lesing og lytting på småskoletrinnet og at det er her det er mest tid satt av til dette. Både på mellomtrinnet og videre opp i ungdomsskolen blir det i økende grad mer og mer fagstoff og mindre litteraturlesing for fornøyelsens skyld. Tror utfordringen vår som lærere ligger her, i større grad enn at elevene ikke skal lære seg å bruke digitale hjelpemidler. Vi er nødt til å rydde rom til hyggelige leseopplevelser i en travel skolehverdag. Mye avhenger nok av at vi har lærere som selv er glad i å lese og har hatt mange gode leseopplevelser i oppveksten.

IKT OG NORSK

Boka IKT OG NORSK (2004) av Jørgen Knudsen omhandler aktiviteter i norskfaget som kan gjøres bedre ved å bruke pc. Boka er laget for ungdomstrinnet.

Jeg mener boka gir en enkel og grei innføring i hvordan man kan gi elevene en grundig opplæring i grunnleggende ferdigheter i IKT. Den er grei å lese og elevene klarer derfor godt å jobbe individuelt med oppgavene i boka, uten at læreren trenger å være til stede hele tiden.
Elevene begynner med friskriving av to tekster. Disse tekstene og andre aktuelle tekster for elever i ungdomsskolealder brukes videre i boka etterhvert som de skal lære nye ferdigheter.
Kommunikasjon, prosessorientert skriving og ulike tekstyper settes i fokus mens elevene lærer bl.a. om layout, hypertekst, hvordan de søker på internett, e-post, presentasjoner og andre øveoppgaver.

Jeg anbefaler derfor denne boka. Selv ville jeg kanskje tenkt meg å bruke den på lavere trinn i skolen. Særlig siden det er mange elever som allerede i fjerde klasse har gode kunnskaper innenfor data. Jeg vil nok i så fall ha endret på noen av tekstene i boka, men innholdet kan godt brukes også på mellomtrinnet.

Mange av oppgavene i denne boka vil nok bli for lette for elever i ungdomsskolen.
Hva syns dere? (Boka er på pensumlista...)

Ingen kan være like gode til alt!

Mannen min jobber i det private næringsliv. Han fremhever, når jeg snakker om IKT i undervisningen, at i det private næringsliv blir folk satt til det de kan og mestrer.
Dette samsvarer mye med mine meninger om hvordan undervisning generelt burde fungere.
I flere undersøkelser har det kommet frem at norske elever viser svært dårlige resultater, både innefor lesing, skriving, matematikk og engelsk. Særlig i forhold til de nordiske landene som vi godt kan sammenligne oss med.
Hva er det vi gjør feil som de gjør så rett?
Jeg tror det er flere grunner til dette. Bl.a. skyldes det manglende økonomisk satsing på skolene, heving av lærerkompetanse, omstillingsvansker fra læreplan til læreplan, utstyr o.l.
Dersom vi retter blikket over mot Finnland, vil jeg bare peke på noe så enkelt som at svært mange elever får gratis skolemat hver dag. Alle elevene får spise et godt måltid midt på dagen. Noe som medfører at elevene får mer energi, blir mer våkne og opplagte. Dermed klarer de å yte bedre i timene. Svært mange norske barn dropper skolematen, fordi de bl.a. vil ha lengre friminutt, en del har tanker om at de skal slanke seg ved å la vær å spise og noen gidder ikke å lage seg skolemat om morgenen og foreldrene følger ikke dette godt nok opp. Og det viser seg at norske elever er mer trøtte og uopplagte ut over skoledagen.
Et annet sentralt punkt er at det trengs gode faglærere. Jeg mener at vi trenger godt kvalifiserte lærere i norsk, matematikk og engelsk. I stedet for at vi i dag har kontaktlærere for hver klasse som stort sett har klassen i alle fagene, så burde det legges opp til at de lærerne som har fordypning og gode resultater i disse fagene også underviser i dem. Også i skolen må man kunne være kritiske til hvilke personer som gjør hva. På denne måten tror jeg vi vil kunne skape en bedre læringsarena for elevene.
Et annet viktig punkt under dette er at dersom lærerne er godt kvalifiserte og har gode kunnskaper i det aktuelle faget, viser de større interesse og glede ved å jobbe med faget. Det vil virke motiverende og interessant for elevene som dermed vil yte mer .

Min påstand er at alle lærere er ikke like gode i alle fag og vil derfor ikke kunne gi elevene like god undervisning i alle fagene. Dessuten vil hver enkelt lærer vise større interesse og entusiasme i de fagene som de selv føler at de behersker godt og kan mye om.

IKT i klasserommet – en utfordring for lærerne?

Med tilgang til datamaskiner og internett opplever vi å ha fått en enorm arena hvor vi kan skaffe oss og utveksle informasjon med mennesker over hele verden. Vi har fått tilgang til store mengder kunnskap. Med søkemotorer som bl.a. Kvasir og Google, kan vi skaffe oss den informasjonen vi trenger på veldig kort tid. I motsetning til at vi tidligere måtte bruke veldig lang tid på å lete oss frem på biblioteket. Vi kan kryssjekke og plukke ut det vi mener er interessant på en relativt enkel måte. I tillegg har vi fått mulighet til å kommunisere med andre mennesker over hele verden. Noe som både er spennende og lærerikt.

I skolen ser vi at elevene i langt større grad enn lærerne har god kjennskap til bruk av datamaskiner og internettbruk. I mange tilfeller er det elever som må hjelpe lærerne, dersom det oppstår små problemer. Mye av dette skyldes manglende kunnskaper blant lærerne. Med de nye læreplanene og spesielt Kunnskapsløftet legges det sterke føringer for at elevene skal lære å bruke IKT som et arbeidsredskap. Derfor blir det viktig at lærerne får mulighet til å videreutdanne seg innenfor IKT. Nyutdannede lærere har ofte IKT i utdanningen sin, i tillegg til at de i stor grad bruker IKT under hele utdanningen. En idé kan kanskje være å la de nyutdannede lærerne holde kurs for de lærerne som ikke har denne kunnskapen, innenfor en skole. Noe som også kan ha positiv innvirkning på de nyutdannedes anseelse. De vil være en stor ressurs på dette området. Av økonomiske hensyn vil dette forslaget også være bedre enn å sende lærerne på dyre kurs…

Hei og velkommen til min blogg!

Da er jeg endelig ferdig med språkrapporten :O)
Siden jeg ikke var på den første samlingen fikk jeg ikke gjennomført intervjuet før fredagen som var. Helga brukte jeg til å opprette bloggen og skrive presentasjonen av meg selv. Derfor begynte jeg ikke på rapporten før på mandag. Jeg syntes det var spennende både å se hva jeg fikk ut av intervjuet og å skrive om det, så jeg klarte rett og slett ikke å la være med å skrive oppgaven ferdig.....
Men som vanlig fikk jeg jo selvfølgelig problemer med at jeg fikk for mange tegn. Og jeg synes absolutt det er mye vanskeligere å kutte ned på en tekst enn å skrive mer. Nå står det jo i oppgaveteksten at forord og litteraturliste ikke regnes med og jeg regner sterkt med at kildehenvisningene heller ikke regnes med. I så fall har jeg vel klart å holde meg innenfor grensen.
Jeg har en stygg tendens til at det blir så mye jeg har lyst å skrive, fordi jeg syns det blir veldig interessant, he he ;O)

Men nå er det ferdig skrevet og levert, så da er det vel bare å vente på dommen................