Ingen kan være like gode til alt!

Mannen min jobber i det private næringsliv. Han fremhever, når jeg snakker om IKT i undervisningen, at i det private næringsliv blir folk satt til det de kan og mestrer.
Dette samsvarer mye med mine meninger om hvordan undervisning generelt burde fungere.
I flere undersøkelser har det kommet frem at norske elever viser svært dårlige resultater, både innefor lesing, skriving, matematikk og engelsk. Særlig i forhold til de nordiske landene som vi godt kan sammenligne oss med.
Hva er det vi gjør feil som de gjør så rett?
Jeg tror det er flere grunner til dette. Bl.a. skyldes det manglende økonomisk satsing på skolene, heving av lærerkompetanse, omstillingsvansker fra læreplan til læreplan, utstyr o.l.
Dersom vi retter blikket over mot Finnland, vil jeg bare peke på noe så enkelt som at svært mange elever får gratis skolemat hver dag. Alle elevene får spise et godt måltid midt på dagen. Noe som medfører at elevene får mer energi, blir mer våkne og opplagte. Dermed klarer de å yte bedre i timene. Svært mange norske barn dropper skolematen, fordi de bl.a. vil ha lengre friminutt, en del har tanker om at de skal slanke seg ved å la vær å spise og noen gidder ikke å lage seg skolemat om morgenen og foreldrene følger ikke dette godt nok opp. Og det viser seg at norske elever er mer trøtte og uopplagte ut over skoledagen.
Et annet sentralt punkt er at det trengs gode faglærere. Jeg mener at vi trenger godt kvalifiserte lærere i norsk, matematikk og engelsk. I stedet for at vi i dag har kontaktlærere for hver klasse som stort sett har klassen i alle fagene, så burde det legges opp til at de lærerne som har fordypning og gode resultater i disse fagene også underviser i dem. Også i skolen må man kunne være kritiske til hvilke personer som gjør hva. På denne måten tror jeg vi vil kunne skape en bedre læringsarena for elevene.
Et annet viktig punkt under dette er at dersom lærerne er godt kvalifiserte og har gode kunnskaper i det aktuelle faget, viser de større interesse og glede ved å jobbe med faget. Det vil virke motiverende og interessant for elevene som dermed vil yte mer .

Min påstand er at alle lærere er ikke like gode i alle fag og vil derfor ikke kunne gi elevene like god undervisning i alle fagene. Dessuten vil hver enkelt lærer vise større interesse og entusiasme i de fagene som de selv føler at de behersker godt og kan mye om.

IKT i klasserommet – en utfordring for lærerne?

Med tilgang til datamaskiner og internett opplever vi å ha fått en enorm arena hvor vi kan skaffe oss og utveksle informasjon med mennesker over hele verden. Vi har fått tilgang til store mengder kunnskap. Med søkemotorer som bl.a. Kvasir og Google, kan vi skaffe oss den informasjonen vi trenger på veldig kort tid. I motsetning til at vi tidligere måtte bruke veldig lang tid på å lete oss frem på biblioteket. Vi kan kryssjekke og plukke ut det vi mener er interessant på en relativt enkel måte. I tillegg har vi fått mulighet til å kommunisere med andre mennesker over hele verden. Noe som både er spennende og lærerikt.

I skolen ser vi at elevene i langt større grad enn lærerne har god kjennskap til bruk av datamaskiner og internettbruk. I mange tilfeller er det elever som må hjelpe lærerne, dersom det oppstår små problemer. Mye av dette skyldes manglende kunnskaper blant lærerne. Med de nye læreplanene og spesielt Kunnskapsløftet legges det sterke føringer for at elevene skal lære å bruke IKT som et arbeidsredskap. Derfor blir det viktig at lærerne får mulighet til å videreutdanne seg innenfor IKT. Nyutdannede lærere har ofte IKT i utdanningen sin, i tillegg til at de i stor grad bruker IKT under hele utdanningen. En idé kan kanskje være å la de nyutdannede lærerne holde kurs for de lærerne som ikke har denne kunnskapen, innenfor en skole. Noe som også kan ha positiv innvirkning på de nyutdannedes anseelse. De vil være en stor ressurs på dette området. Av økonomiske hensyn vil dette forslaget også være bedre enn å sende lærerne på dyre kurs…