Mannen min jobber i det private næringsliv. Han fremhever, når jeg snakker om IKT i undervisningen, at i det private næringsliv blir folk satt til det de kan og mestrer.
Dette samsvarer mye med mine meninger om hvordan undervisning generelt burde fungere.
I flere undersøkelser har det kommet frem at norske elever viser svært dårlige resultater, både innefor lesing, skriving, matematikk og engelsk. Særlig i forhold til de nordiske landene som vi godt kan sammenligne oss med.
Hva er det vi gjør feil som de gjør så rett?
Jeg tror det er flere grunner til dette. Bl.a. skyldes det manglende økonomisk satsing på skolene, heving av lærerkompetanse, omstillingsvansker fra læreplan til læreplan, utstyr o.l.
Dersom vi retter blikket over mot Finnland, vil jeg bare peke på noe så enkelt som at svært mange elever får gratis skolemat hver dag. Alle elevene får spise et godt måltid midt på dagen. Noe som medfører at elevene får mer energi, blir mer våkne og opplagte. Dermed klarer de å yte bedre i timene. Svært mange norske barn dropper skolematen, fordi de bl.a. vil ha lengre friminutt, en del har tanker om at de skal slanke seg ved å la vær å spise og noen gidder ikke å lage seg skolemat om morgenen og foreldrene følger ikke dette godt nok opp. Og det viser seg at norske elever er mer trøtte og uopplagte ut over skoledagen.
Et annet sentralt punkt er at det trengs gode faglærere. Jeg mener at vi trenger godt kvalifiserte lærere i norsk, matematikk og engelsk. I stedet for at vi i dag har kontaktlærere for hver klasse som stort sett har klassen i alle fagene, så burde det legges opp til at de lærerne som har fordypning og gode resultater i disse fagene også underviser i dem. Også i skolen må man kunne være kritiske til hvilke personer som gjør hva. På denne måten tror jeg vi vil kunne skape en bedre læringsarena for elevene.
Et annet viktig punkt under dette er at dersom lærerne er godt kvalifiserte og har gode kunnskaper i det aktuelle faget, viser de større interesse og glede ved å jobbe med faget. Det vil virke motiverende og interessant for elevene som dermed vil yte mer .
Min påstand er at alle lærere er ikke like gode i alle fag og vil derfor ikke kunne gi elevene like god undervisning i alle fagene. Dessuten vil hver enkelt lærer vise større interesse og entusiasme i de fagene som de selv føler at de behersker godt og kan mye om.
Dette samsvarer mye med mine meninger om hvordan undervisning generelt burde fungere.
I flere undersøkelser har det kommet frem at norske elever viser svært dårlige resultater, både innefor lesing, skriving, matematikk og engelsk. Særlig i forhold til de nordiske landene som vi godt kan sammenligne oss med.
Hva er det vi gjør feil som de gjør så rett?
Jeg tror det er flere grunner til dette. Bl.a. skyldes det manglende økonomisk satsing på skolene, heving av lærerkompetanse, omstillingsvansker fra læreplan til læreplan, utstyr o.l.
Dersom vi retter blikket over mot Finnland, vil jeg bare peke på noe så enkelt som at svært mange elever får gratis skolemat hver dag. Alle elevene får spise et godt måltid midt på dagen. Noe som medfører at elevene får mer energi, blir mer våkne og opplagte. Dermed klarer de å yte bedre i timene. Svært mange norske barn dropper skolematen, fordi de bl.a. vil ha lengre friminutt, en del har tanker om at de skal slanke seg ved å la vær å spise og noen gidder ikke å lage seg skolemat om morgenen og foreldrene følger ikke dette godt nok opp. Og det viser seg at norske elever er mer trøtte og uopplagte ut over skoledagen.
Et annet sentralt punkt er at det trengs gode faglærere. Jeg mener at vi trenger godt kvalifiserte lærere i norsk, matematikk og engelsk. I stedet for at vi i dag har kontaktlærere for hver klasse som stort sett har klassen i alle fagene, så burde det legges opp til at de lærerne som har fordypning og gode resultater i disse fagene også underviser i dem. Også i skolen må man kunne være kritiske til hvilke personer som gjør hva. På denne måten tror jeg vi vil kunne skape en bedre læringsarena for elevene.
Et annet viktig punkt under dette er at dersom lærerne er godt kvalifiserte og har gode kunnskaper i det aktuelle faget, viser de større interesse og glede ved å jobbe med faget. Det vil virke motiverende og interessant for elevene som dermed vil yte mer .
Min påstand er at alle lærere er ikke like gode i alle fag og vil derfor ikke kunne gi elevene like god undervisning i alle fagene. Dessuten vil hver enkelt lærer vise større interesse og entusiasme i de fagene som de selv føler at de behersker godt og kan mye om.
5 kommentarer:
Enig med deg (særlig siste del av innlegget).
Å utdanne lærere som i prinsippet skal kunne undervise i alt er rett og slett naivt.
Lenge har man nærmest ansett en god fagkompetanse (gjerne med fordypning) som en motsetning til formidlingsevne og pedagogisk innsikt. Slike holdninger kan avsløres f. eks. gjennom utsagn om dårlige pedagoder som at: Hun er for flink (om en lærer med med dårlig formidlingsevne).
Det går selvsagt ikke an å være for flink - men det går fint an å være en dårlig formidler,men da til tross for (og ikke på grunn av) faglig tyngde.
fagkunnskap x formidlingsevne x motivasjon/engasjement = undervisningskompetanse.
Alle tre produktene blir da like viktige.
Større faglig fordypning for lærerne tror jeg altså er et viktig moment. Jeg er imidlertid litt mer usikker på dette med økonomi... Det er klar at kvalitet koster. Men både politikere og skoleledere bruker ofte økonomi som trylleformel for suksess og som forklaringsmodell på alle forhold der kvalitet mangler. Det tror jeg kan være et blindspor. Luftkvalitet, læremidler, bygninger, pengebruk, lærer per elev og de fleste andre standarder man kan måle skolesatsningen etter ligger faktisk ikke så verst an i Norge. Mange land med betydelig dåligere faciliteter ligger langt foran oss med hensyn på resultater. Men at der må satses mer, også økonomisk? Selvsagt. men som du også sier - ikke bare økonomisk...
Jeg sier meg ikke enig i at man skal gå etter hvor gode karakterer en har i faget, men at en lærer først og fremst underviser i de fagene han har. De karakterene man har når man går ut av lærerskolen, sier ikke nødvendigvis noe om hvor mye kunnskaper læreren har i det enkelte faget. Man lærer mye underveis, og det blir jo litt urettferdig om den ene dårlige karakteren skal følge en gjennom resten av karrieren... Men, jeg er enige i at man må være mer kritiske enn det man kanskje er i dag...
Svar til Lisa:
Jeg skriver ingen plass at jeg mener det lærerens karakterer som skal være det sentrale, men jeg poengterer at det er viktig med gode lærere i alle fag. Og at alle er ikke like gode i alle fag. Det er rett og slett umulig.
Dette har som sagt ikke direkte sammenheng med lærerens karakterer, men det ligger mye i at læreren må ha god faglig innsikt, samt god formidlingsevne og motivasjon. Viser til Runes regnestykke. Er helt enig i det.
Samtidig stiller jeg meg spørrende til hvorfor det ikke i skoleverket kan stilles krav til gode faglige ferdigheter.
Har gått ganske mange år på skolen nå og har ofte opplevd at flere lærerstudenter ikke tar karakterene så nøye. Mange går rundt med holdninger som at bare de står til eksamen, så er det bra nok.
Det er med bakgrunn i disse opplevelsene at jeg er kritisk til at bare man har ståkarakter, selvfølgelig med noen gode karakterer også, så skal man være egnet til å være lærer i alle fag.
Jeg mener at også i skolesektoren, som i næringslivet generelt, kan og bør det stilles høyere krav til lærerne....
Til Rune:
Likte veldig godt det regnestykket ditt :O)
Det samsvarer veldig med det jeg mener.
Dersom du ser svaret mitt til Lisa, setter jeg spørsmålstegn ved holdningene blant lærerstudentene. Det er vel en viss yrkesstolthet som spiller inn når jeg fremhever at det bør stilles krav til gode faglige kunnskaper blant lærerne. Det er også grunnen til at jeg mener at ved å utdanne lærerne til å bli faglærere i de fagene de er gode i, vil også undevisningskompetansen blant lærerne heves. Da mener jeg ikke at de skal ha høyeste karakter i fagene, men at de spesialiserer seg innenfor de feltene de er gode i. Dermed vil også lærernes motivasjon og engasjement øke betraktelig. Lærerne får undervise i de fagene de er utdannet i. Ikke i de fagene de selv føler at de kommer til kort i, men allikevel må undervise i.
I forhold til økonomi, mener jeg at det skyldes mye på dårlig økonomi i skolene for å legge til rette for god undervisning. Det er ikke penger til ekskursjoner, it-utsyr, svømming, ekstraundervisning, o.s.v
Enig i at økonomi brukes som en trylleformel og at det brukes som unnskyldninger. Likevel tror jeg absolutt det trengs mer penger inn i skoleverket, for bl.a. å kunne ta i bruk det jeg har nevnt over.
Helt enig med deg her Hilde. Det er viktig å la barna jobbe med det de mestrer, nettopp det er dette som gir motivasjon. Har sett dette selv i praksis der barna ble tvunget til å lese bøker de ikke ville lese. Dette skaper jo på mange måter et "hat" mot å lese senere i livet.
Legg inn en kommentar