Web 2.0 de unges nye møteplass?

Med web 2.0 har vi fått et nytt digitalt bruksmønster blant de unge. I motsetning til web 1.0 der det var brukeren som var informasjonsmottaker har web 2.0 bidratt til at brukeren i langt større grad er produsent og deltager i sosiale sammenhenger.

Det er hovedsakelig de unge som benytter seg av de mulighetene vi finner i web 2.0. Vi finner kanaler som YouTube, Flickr, My Space, MSN, Nettby, Facebook, Piczo og blogger, der de legger ut informasjon om seg selv og andre.

Web 2.0 er en plattform med enorme muligheter, med både positive og negative sider. Brukerens evner til kreativitet, samarbeid, produksjon, strategi, dokumentasjon, læring og kommunikasjon er her det sentrale. Og som lærere har vi uante muligheter til å jobbe med allsidig bruk av digitale hjelpemidler. Det er stor mulighet for at elevene kan mye mer enn oss!

Derfor er det viktig at vi lærer oss å forstå elevene i den konteksten de opererer og lever i. Deres mediehåndtering og teknologibruk åpner for nye samværs- og deltagelsesformer, men de bærende elementene i barne- og ungdomskulturen lever både på godt og vondt. Og vi må være oppmerksomme på disse nye sosiale arenaene og de nye mulighetene elevene har til å inkludere og ekskludere medelever. Det kan være utestengelse fra msn, mobbing i form av e-post eller i et community som f.eks. Nettby, eller at det legges ut bilder eller film på nettet som de selv ikke har gitt tillatelse til.

På YouTubekan vi finne mange artige videoer og musikkvideoer, men vi finner også skolegårdsslagsmål eller dusjscener, filmet med mobilkamera og lagt ut, stort sett uten tillatelse fra de involverte. På denne måten blir mobbing og utestengelse mer ekstremt og på et mye større område. Dessuten risikerer man at bilder og filmer kan misbrukes også av andre i ettertid.

Det er et voksenansvar å lære ungene at vett, moral og hverdagsregler også gjelder i en digital hverdag. Og skolen er en arena med trygge voksne, hvis oppgave i stor grad blir å lære elevene disse kjørereglene. På http://www.dubestemmer.no/ og http://www.saftonline.no/ kan lærere finne gode ressurser for å gi elevene dine den digitale dømmekraften de trenger.

Bibliotekarer framfor dataeksperter i skolen?

Forfatteren Inge Eidsvåg sier i et intervju i Utdanning nr.16, 14. sept. -07, at han heller ønsker bibliotekarer framfor dataeksperter i skolen. Han sier at han nok i manges øyne vil nærme seg faretruende steinalderen med et slikt utsagn, men poengterer at ikke alt gammelt trenger å være dårlig. Han begrunner dette med at for mye pc-tid i klasserommet gir lærerne mindre tid til å gi elevene leseglede. For leseglede er ikke noe som kan tvinges fram, men lærerne kan skapes ved at man har lærere som selv er glad i å lese, som gir tid og rom for gode leseopplevelser.

Gode leseopplevelser er nettopp det Inge Eidsvåg skriver om i boka ”Stille stemmer – indre bilder. Om lesingens velsignelser, farer og fryd”. I den ene delen av boka finner vi faghistorie om lesingens historie og i en litt mindre del forteller forfatteren om egne leseopplevelser og utdyper forholdet til egne favorittforfattere.

Han er redd for at unger i dag får alt for mye skjermtid i hjem uten bøker og oppfordrer foreldre og besteforeldre til å lese for barna. Bøker tilbyr noe som andre medier ikke kan, nemlig stimulering av fantasien. Og han undrer seg over ”Hvordan skal vi kunne øve fantasien hvis vi hele tiden utsettes for bilder, for lyd, for elektroniske medier som kleber seg til sanser og sinn?” (Utdanning nr. 16, -07, 34).

Han påpeker også at dagens lærere er flinke til lære elevene til å ta ordet og til å opptre, men kanskje ikke like flinke til å lære elevene å lytte. Det å sitte stille og lytte til bøker gir elevene en unik mulighet til å reise langt i fantasien.

Eidsvåg er optimistisk på boka og lesningens vegne, og statistikken viser også at leseinteressen hos barn og ungdom er økende. Noe som ikke minst skyldes lærernes innsats.
Fra egen praksis føler jeg at det er størst interesse for lesing og lytting på småskoletrinnet og at det er her det er mest tid satt av til dette. Både på mellomtrinnet og videre opp i ungdomsskolen blir det i økende grad mer og mer fagstoff og mindre litteraturlesing for fornøyelsens skyld. Tror utfordringen vår som lærere ligger her, i større grad enn at elevene ikke skal lære seg å bruke digitale hjelpemidler. Vi er nødt til å rydde rom til hyggelige leseopplevelser i en travel skolehverdag. Mye avhenger nok av at vi har lærere som selv er glad i å lese og har hatt mange gode leseopplevelser i oppveksten.

IKT OG NORSK

Boka IKT OG NORSK (2004) av Jørgen Knudsen omhandler aktiviteter i norskfaget som kan gjøres bedre ved å bruke pc. Boka er laget for ungdomstrinnet.

Jeg mener boka gir en enkel og grei innføring i hvordan man kan gi elevene en grundig opplæring i grunnleggende ferdigheter i IKT. Den er grei å lese og elevene klarer derfor godt å jobbe individuelt med oppgavene i boka, uten at læreren trenger å være til stede hele tiden.
Elevene begynner med friskriving av to tekster. Disse tekstene og andre aktuelle tekster for elever i ungdomsskolealder brukes videre i boka etterhvert som de skal lære nye ferdigheter.
Kommunikasjon, prosessorientert skriving og ulike tekstyper settes i fokus mens elevene lærer bl.a. om layout, hypertekst, hvordan de søker på internett, e-post, presentasjoner og andre øveoppgaver.

Jeg anbefaler derfor denne boka. Selv ville jeg kanskje tenkt meg å bruke den på lavere trinn i skolen. Særlig siden det er mange elever som allerede i fjerde klasse har gode kunnskaper innenfor data. Jeg vil nok i så fall ha endret på noen av tekstene i boka, men innholdet kan godt brukes også på mellomtrinnet.

Mange av oppgavene i denne boka vil nok bli for lette for elever i ungdomsskolen.
Hva syns dere? (Boka er på pensumlista...)