Forfatteren Inge Eidsvåg sier i et intervju i Utdanning nr.16, 14. sept. -07, at han heller ønsker bibliotekarer framfor dataeksperter i skolen. Han sier at han nok i manges øyne vil nærme seg faretruende steinalderen med et slikt utsagn, men poengterer at ikke alt gammelt trenger å være dårlig. Han begrunner dette med at for mye pc-tid i klasserommet gir lærerne mindre tid til å gi elevene leseglede. For leseglede er ikke noe som kan tvinges fram, men lærerne kan skapes ved at man har lærere som selv er glad i å lese, som gir tid og rom for gode leseopplevelser.
Gode leseopplevelser er nettopp det Inge Eidsvåg skriver om i boka ”Stille stemmer – indre bilder. Om lesingens velsignelser, farer og fryd”. I den ene delen av boka finner vi faghistorie om lesingens historie og i en litt mindre del forteller forfatteren om egne leseopplevelser og utdyper forholdet til egne favorittforfattere.
Han er redd for at unger i dag får alt for mye skjermtid i hjem uten bøker og oppfordrer foreldre og besteforeldre til å lese for barna. Bøker tilbyr noe som andre medier ikke kan, nemlig stimulering av fantasien. Og han undrer seg over ”Hvordan skal vi kunne øve fantasien hvis vi hele tiden utsettes for bilder, for lyd, for elektroniske medier som kleber seg til sanser og sinn?” (Utdanning nr. 16, -07, 34).
Han påpeker også at dagens lærere er flinke til lære elevene til å ta ordet og til å opptre, men kanskje ikke like flinke til å lære elevene å lytte. Det å sitte stille og lytte til bøker gir elevene en unik mulighet til å reise langt i fantasien.
Eidsvåg er optimistisk på boka og lesningens vegne, og statistikken viser også at leseinteressen hos barn og ungdom er økende. Noe som ikke minst skyldes lærernes innsats.
Fra egen praksis føler jeg at det er størst interesse for lesing og lytting på småskoletrinnet og at det er her det er mest tid satt av til dette. Både på mellomtrinnet og videre opp i ungdomsskolen blir det i økende grad mer og mer fagstoff og mindre litteraturlesing for fornøyelsens skyld. Tror utfordringen vår som lærere ligger her, i større grad enn at elevene ikke skal lære seg å bruke digitale hjelpemidler. Vi er nødt til å rydde rom til hyggelige leseopplevelser i en travel skolehverdag. Mye avhenger nok av at vi har lærere som selv er glad i å lese og har hatt mange gode leseopplevelser i oppveksten.
Gode leseopplevelser er nettopp det Inge Eidsvåg skriver om i boka ”Stille stemmer – indre bilder. Om lesingens velsignelser, farer og fryd”. I den ene delen av boka finner vi faghistorie om lesingens historie og i en litt mindre del forteller forfatteren om egne leseopplevelser og utdyper forholdet til egne favorittforfattere.
Han er redd for at unger i dag får alt for mye skjermtid i hjem uten bøker og oppfordrer foreldre og besteforeldre til å lese for barna. Bøker tilbyr noe som andre medier ikke kan, nemlig stimulering av fantasien. Og han undrer seg over ”Hvordan skal vi kunne øve fantasien hvis vi hele tiden utsettes for bilder, for lyd, for elektroniske medier som kleber seg til sanser og sinn?” (Utdanning nr. 16, -07, 34).
Han påpeker også at dagens lærere er flinke til lære elevene til å ta ordet og til å opptre, men kanskje ikke like flinke til å lære elevene å lytte. Det å sitte stille og lytte til bøker gir elevene en unik mulighet til å reise langt i fantasien.
Eidsvåg er optimistisk på boka og lesningens vegne, og statistikken viser også at leseinteressen hos barn og ungdom er økende. Noe som ikke minst skyldes lærernes innsats.
Fra egen praksis føler jeg at det er størst interesse for lesing og lytting på småskoletrinnet og at det er her det er mest tid satt av til dette. Både på mellomtrinnet og videre opp i ungdomsskolen blir det i økende grad mer og mer fagstoff og mindre litteraturlesing for fornøyelsens skyld. Tror utfordringen vår som lærere ligger her, i større grad enn at elevene ikke skal lære seg å bruke digitale hjelpemidler. Vi er nødt til å rydde rom til hyggelige leseopplevelser i en travel skolehverdag. Mye avhenger nok av at vi har lærere som selv er glad i å lese og har hatt mange gode leseopplevelser i oppveksten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar